Roser er spesielt utsatt for uttørking om vinteren. Det er flere årsaker til dette. Blant annet - lite snødekke, vind, skiftende temperaturer  og rosens naturlige svakhet for vinterskader. Edelroser er podet og dersom podestedet fryser, vil rosen ha lett for å dø i løpet av vinteren. De fleste stilkroser, klaseroser og klatreroser er podet. Podestedet er det punktet der grenene deler seg. For at rosen skal ha de beste vekstbetingelser og overleve vinteren best mulig, bør podestedet være ca. 15 cm. under jordoverflaten.

Mange planter ikke dypt nok ved planting. Men samtidig har roser en tendens til å strekke seg opp av bakken. Det betyr at noen år etter planting, kan podestedet bli frilagt for vær og kulde. Siden rosene i løpet av noen år har fått et betydelig rotnett, er det ingen løsning å forsøke å grave rosen ned igjen.

Denne vinteren har så langt vært snøfattig i store deler av landet, før vinteren slår til i mars med temperaturer langt under frysepunktet.. For plantene i hagen fører dette til en stressituasjon. Jordoverflaten fryser ytterligere og dersom plantene ikke er dekket, oppstår en form for “frysetørking” ved at fuktighet trekkes ut av plantene. I tillegg hindrer telen i jorda at planterøttene får tilgang på nytt vann.

Vårsola i mars/april vil igangsette aktivitet i plantene og sammen med frosne planterøtter kan dette gi betydelig skade. Det er derfor viktig at vi beskytter roser og andre utsatte planer mot sola så lenge telen stopper tilføring av vann. Dekk planene med Herbia strie, spesielt er dette viktig for planter som står sydvendt. Herbia Strie er lettvevet og skjermer for solstrålene men hindrer at lufta blir for tett rundt planene. Dersom vi i denne perioden dekker jorda med kugjødsel vil dette isolere telen i jorda og forsterke frostskadene. Vent derfor til vi har fått god varme i jorda før vi legger på nye lang med jordforbedring. Forsøk heller  med forsiktig vanning så snart telen i jorda begynner å vike.